Jahkedieđáhus/ Årsmelding

Átírás

1 2011 Jahkedieđáhus/ Årsmelding

2

3 INNHOLD/SISDOALLU Sámegiel oassi - samisk del: Dáiddalaš doaimmat buvttadusat ja eará doaimmat Stivrra dieđáhus Dárogiel oassi - norsk del: Kunstnerisk virksomhet produksjoner og annen aktivitet Styrets beretning statistihkka/statistikk Čájálmasmielbargit/krediteringer Dárkkástus/revisjon Boađus rehketdoallu/resultatregnskap Mearkkašumit/noter Govaid govvejeaddjit/fotokrediteringer

4 DÁIDDALAŠ DOAIMMAT lei ávvudanjahki Beaivvážis, go 30 jagi leat gollan dan rájes go Min duoddarat vuohččan čájehuvvui teáhter čájálmassan. Dat šattai álgun otnáš Beaivváš Sámi Našunálateáhterii mii lea sámiid boarráseamos heaittekeahtes doaibmi teáhter. Ávvudanjagi čájeheimmet viidosaš reportára go ledje golbma ođastuvvon sámi teáhter- klassihkkara, namalassii Min duoddarat, Gollegiella ja Čákkálakkis. Dasa lassin ođđačállojuvvon bihtá - Guohcanuori šuvva - maid nuorra sámi gelddolaš dramatihkar čálii, ja vel golmmalágán sámidánsa guossečájálmasa. Teáhteris jotkkiimet vel árjjalaččabut gaskkustit teáhterbihtáid buvttadeami mánáide ja nuoraide Kultuvrralaš Skuvlaseahka olis. Go gearddi leat máŋggagielat teáhter, mas davvisámegiella lea lávdegiellan ja teaksta sihke skandinávalaš- dahje eŋgelasgillii ja muđui čállit máŋggagielat diehtojuohkinmateriálaid, de ferte teáhter bidjat mihá eambbo návccaid jorgalanbargguide, giellabargguide ja teknihkalaš čovdosiidda tekstemii go eará teáhterat Norggas, main lea dušše okta giella. Beaivváš nagodii áŋke doalahit alla buvttadusdási bisánkeahtes dáiddalaš doaimmahusaiguin miehtá ávvudanjagi, vaikko buvttadusdoarjagat ledje gáržžiduvvon. 4

5 BUVTTADUSAT Min duoddarat III Beaivváš mearridii álggahit 30 jagi ávvudemiid seamma teáhterčájálmasain mainna álggaheimmet Sámi Našunálateáhtera, namalassii Min duoddarat, goalmmát veršuvnnain. Sii geat besse vásihit Beaivváža álggu rájes ledje sihkkarit áŋggaštan Min duoddarat bihttá ja muittašan vássán áiggiid oktiigullevašvuođa ja áŋgiruššama nannet ja seailluhit sámi kultuvrra. Sii geat dál leat mihtilmas sámi musihkkárat, juoigit, lávlut, neavttárat, bagadallit, govvadáiddárat ja girječállit ovttasbarge dalle čájálmasain go vuohččan besse viidát čájehit gehččiide iežaset dáidagiid. Ávvudančájálmasain áigguimet gudnejahttit daid ovddideddjiid. Min duoddarat rockmusikálas leat buorit šuoŋat ja lávlagat mat ain rasttidit máŋggaid buolvvaid rájiid. Dasa lassin čájeha Min duoddarat bihttá dakkár fáttá mii lea hui áigeguovdil otná dan beaivvi namalassii eatnama goarideapmi badjelmearálašvuođa servvodagas, ja riikkaidgaskasaš fitnodagaid minerálaroggamiid rašes árktalaš guovlluin. Stellaris DansTeateris ledje guokte dánsara dán čájálmasas. Giddagasas (Prison) Lia Karavia eallingearddi muitalus Prison/Giddagasas lea ovttaskasolbmo soahtamuš heakkas beassat eret issoras badjelgeahččalas Greika militearajunta diktáhtora stivrejumis, loguin. Bihtá čájeheimmet vuohččan 2010:s ja Beaivváš oassálasttii fas dainna dán jagaš Stamsund riikkaidgaskasaš teáhterfestiválas. Guohcanuori šuvva Maŋŋel 30 jagi ávvudan klassihkkára, jotkkiimet ávvudemiid áibbas ođđa čállojuvvon sámi teáhterbihtáin namalassii Guohcanuori šuvva, masa bagadalli Piotrek Cholodzinski árvalii seahkalaš osiid - mas luohti ja Halling-dánsun lei guovddážis. Bihtá diŋguimet Rawdna Carita Eiras ja sisdoallu lea duohta krimináladáhpáhus 1700 loguin, go sámi, kvena ja dáža jurddašeapmi, kultuvra ja historjá beaškkehit ja seahkanit oktii. Dan ija ovdal go galgá steavliduvvot čohkká nuorra reaŋga giddagasas, olmmošgoddima dihte. Maŋemus diimmuid ovdal steavlideami finada stuoradálolačča eamit - báhpanieida Ovidia su luhtte. Son lea seamma ahkásaš go dievdu ja sutnje lea addon silolaš ovddasmorraša atnit fáŋgii. Ovidia 5

6 háliida galledemiin geahččalit ipmirdit manne su reaŋga lea goddán vigihis olbmuid. Teáhterbihtás Ovidian imaštallát mii manne nuorra olmmái sáhttá árpmuhemiid goddit vihtta vigihis olbmo. Ii oktage sáhtte vástidit mii dáhpáhuvvo olbmobeaitagis, muhto ozadettiin vástádusa lávet mii muhttomin oažžut ipmárdusa ovdalii go čielga vástádusa. Musihkka bihtás lea ođđa luohtekomposišuvdna ja sálmmat ja dasa lassin lea Halling-dánsa maid Dansekompaniet Frikara Anders Aasberg lea koreograferen ja ieš maid dánse. Gollegiella Gollegiella monologa fáddá lea giela mearkkašupmi olbmo identitehta árvui ja iešdovdui. Gollegiella muitala nuorra nissonolbmo birra gii elii garra dáruiduhttin áigodagas ja gii rávisolmmožin fas áibbašišgoahtá gollegiellasis - sámegiela, mii rieviduvvui sus mánnán. Gollegiella čájehuvvui vuohččan 1990:s ja lei teáhtera reportáras máŋggaid jagiid. Teáhter čájehii dan fas ođđasit 2011:s Riddu Riđđu festiválas mas Sara Margrethe Oskal lei neavttárin. Bihttá buvttaduvvui ođđasit čakčat Sámedikki oahpahuskonferánsii Guovdageainnus, ja dán vuoru lei nuorra debutánta Sarakka Gaup okto neavttárin. Seamma buvttadus lei skeaŋkan teáhteris Edel Hætta Eriksenii 90 jagi beaivvi ávvudoaluin. 6

7 Ovttasbarggu buvttadusat Árktalaš hysteriija Sierranas ovttasbargoguimmiid teáhterbuvttadus Mette Brantzegain, Hålogaland Teaterin ja Beaivvážiin. Golbma oappáža - Marit, Karen ja Marte leat boahtteáiggi Árktalaš Hysteriijas, gos buot lea jiekŋume. Sin suveniragávpi lea reastaluvvan ja visot moivejuvvon. Oappážat imaštallet ja geahččalit ipmirdit movt ná ges sáhtii geavvat. Skábmačuovggas 2011 Njealját geardde lágidii Beaivváš ovddabealde juovlakonsearta oktasaš buvttadusa Guovdageainnu Kulturskuvllain ja Dimitri Joavkkuin. Bileahttasisaboahtu skeŋkejuvvui Mama Sara vuođđudussii. Čakkalaggen (Čákkálákkis) Ođđa Čakkalaggen (Čákkálákkis) buvttadus dárogillii, mas Stellaris DansTeater joavku ja Musikk i Finnmark/Sápmi Music ledje ovttasbargoguoimmit. Čájálmas lei ráhkaduvvon luohkáid váste ja čájálmasmátkkošteapmi čađahuvvui ovttas DKS Romssas ja Finnmárkkus ja dasa lassin bovdejuvvuimet dainna Isogaisa festiválii Málatvuopmái. Čájálmasas oahpásnuvvet geahččit juohkelágaš sámi máinnashámagiiguin. Okta dain lea Čakkalaggen guhte namuhuvvo boares sámi máidnasiin. Son lea hui unni ja álás ja sus leat čoavjji dievva golleruđat. Earát vašuhit su, nu go Stállu ja su ahkká Luhtak, Jiehtanas ja Ulda. Sii geahččalit suoládit sus golleruđaid. 7

8 Dánsačakča Guossečájálmasat ja eará kulturdoaimmat Čavčča áigodat lei dánsaáigodat Beaivvážis. Halling-dánsa lei guovdilis áhtan Guohcanuori šuvva váldobuvttadusas, mas Dansekompaniija Frikarjoavkku Anders Aasberg dánsii. Dasa lassin ledje golbma sámi/davvinorgga dánsenjoavkkuid guossečájálmasa mat šadde hui gelddolažžan ja eahpedábálaš vásáhussan min gehččiide. Álggos čájehedje Stellaris Danseteater joavku Dunongen bearaščájálmasa, mii lea nággáris skávlličivgga birra gii oahpahallá girdilit. Nubbi joavku lei Elle Sofe Henriksena Duottar Dance company Beatnaga ii galgga gulgii geahččat vuoiŋŋalaš kultuvrra, nissonolbmo goruda- ja fámu čájeheami fáttáiguin. Goalmmát joavku lei Simone Grøtte Pedersen ja Johanne Eltoft Reindans/Boazodánsa, mii govvidii árbevirolaš boazodoalu- ja kultuvrra dánsemin ja filbmaprojekšuvnnain. Muđui lei Joik guossečájálmas gos Mikkel Gaup, Marit Hætta Øverli ja Anne Katrine Haugen nekte. Teáhter lei maid mielde-lágideaddji Vokal Nord koarračájálmassii Diehtosiiddas. Bivttasčájáhus Geassemánus rahppui stuorra teáhterbivttasčájáhus Sámemusea Siiddas Anáris Suomas. Čájáhus lei ovttasbargu gaskkal Beaivváža, Sámemusea Siidda ja Oulu Universitehta. 8 Beaivvážis ledje 21 biktasa ieš guđet lagaš teáhterbuvttadusain, maid Hedda-bálkkašumi vuoiti Berit Marit Hætta lea hábmen olbmo leat geahččan čájáhusa olles geasis. Workshop neavttáriidda Čavčča mielde lágidii Beaivváš golmmabeaivásaš workshopa mas rámiduvvon teáhterpedagoga Vladimir Bouchler logaldalai. Neavttárat miehtá Sámi ledje bovdejuvvon oasálastit. Indigenious Film Conferance Beaivvážis lei praktihkalaš veahkke- ja neavttár ovttasbargu Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddažin go viiddis riikkaidgaskasaš filbmakonferánsa lágiduvvui čakčat. Haukur J. Gunnarsson teáhterhoavda

9 9

10 10

11 STIVRRA DIEĐÁHUS Stivrra doaimmat 1.1 Stivra Lahttut/peršuvnnalaš várrelahtut: Magnhild Mathisen (Sámediggi) jođiheaddji Else Utsi (várrelahttu) Elisabeth Utsi Gaup (Sámediggi) nubbinjođiheaddji Ingunn Utsi (várrelahttu) John Gustavsen (Sámediggi) Heaika P. Hætta (várrelahttu) Frank Jørstad (Sámediggi) Halvdan Nedrejord (várrelahttu) Anne Gro Gaup (Guovdageainnu suohkan) Ina Margareth Hætta (várrelahttu) Arnhild Hegge (SLF) Anita Lervoll (NSR (várrelahttu) Iŋgor Ántte Áilu Gaup (bargiid áirras) Svein Egil Oskal (várrelahttu) 1.2. Stivračoahkkimat Stivra lea doallan 4 dábálaš stivrračoahkkima čuovvovaš beivviid: 25.2, 6.4, 14.9, ja stivra lea meannudan oktiibuot 37 ášši. Stivrabuhtadusat stivralahtuide máksojuvvo stáhta mearrádusaid mielde, earret jođiheaddjái ja nubbin jođiheaddjái geat oažžuba fásta mávssu, gč. jahkečoahkkinmearrádusa. 2. Bargit 2.1 Bargit jahkemolsumis Neavttárat: Mary Sarre Iŋgor Ántte Áilu Gaup Svein B. Olsen Egil Keskitalo Teknihkkarat: Bernt Morten Bongo Svein Egil Oskal Hálddahus: Haukur J Gunnarsson - teáhterhoavda Anne Marie Turi - ekonomiijahoavda Siljá Somby - diehtojuohkinjođiheaddji virgelohpi Aslak Mikal Mienna diehtojuohkinjođiheaddji Rita Monika Mienna diehtojuohkinmielbargi Leif Isak E. Nilut - buvttadeaddji Britt Inga M. Vars - hálddahusčálli 11

12 3. Ulbmil Beaivváš Sámi Našunálateáhter O/S ulbmil lea doaibmat ja ovddidit teáhterdoaimmaid sámegillii. Teáhter galgá maid dovddusin dahkat sámi kultuvrra teáhterbarggu ja sullásaš doaimmaid bokte. Teáhter galgá bargat sámeguovlluin Norggas. Teáhter berre maid čájehit čájálmasaid eará sajes riikas, ja sámi guovlluin Davviriikkain, ja vel muđui olgoriikkain jus lea bušeahttadáhkádus dasa. 4. Doaibma 2011 bušeahtta lea balánssas. Eaktun lea ain joatkit doaimmaid. 5. Stivrra árvalus mot atnit vuoittu Dán jagi vuoitu lea ruvnno. Stivra árvala ahte dán jagi vuoitu sirdojuvvo Eará iežaskapitálii, ja de šaddá boađus čuovvovaččat: Eará iežaskapitála : Dán jagi vuoitu: Eará iežaskapitála : 6. Bargobiras ruvnno ruvnno ruvnno Teáhteris lea jahkásaččat siskkáldas-dárkkisteapmi ja teáhter bargá čađat dearvvašvuođa, birrasa ja sihkarvuođa siskkáldas dárkkisteami njuolggadusaid mielde suokkardan ja buoridan dihte bargovugiid. Mii guorahallat bargobirrasa vahkkosaš buhtadusčoahkkimiin, ja iešguđege ossodat váldá ovddasvástádusa ovddidit meannudemiid. Teáhtera doaibma ii nuoskit luonddu. Beaivvážis leat leamaš 21 jahkedoaimma. Teknihkkáriid, hálddahusbargiid ja dáiddabargiid virgenamahusaid oktavuođas árvvoštallojuvvojit gelbbolašvuođa mielde, ja teáhter čuovvu dásseárvolága. Buozanvuođastatistihkka lea vuollel 1 %. Teáhteris eai leat leamaš namuhanveara roasmmehuvvamat ja bargolihkohisvuođat dán jagi, ja bargosajis lea maid AKAN - luohttevašolmmoš. Teáhteris leat maid čađahan HMS- bargguid bargiiguin viessočoahkkimiid bokte. Teáhter lea čađahan buollin-hárjehallama dán jagi. Kulturviesu buollánsuodjalushoavda: Leif Isak E. Nilut. Bargobirrasa suodjaleaddji lea Britt Inga M Vars. 2011:s čađaheimmet váibmomášiinna nuppes sertifiseren kurssa bargiide. Teáhterii leat oastán váibmomášiinna maid bargit leat oahppan geavahit. Áltálaš Jan K Wessel gii lea vuosttášveahkki lei kurssajođiheaddji. Lávdesnoarastagat Kulturviesus eai leat šat sertifiserejuvvon. Guovdageainnu suohkan gii lea viessoeaiggát lea geatnegahtton doaimmahit dohkkehusa. Teáhter lea ávžžuhan suohkana dahkat dan. Čájálmasmátkerigga doavaiguin gal lea dohkkehuvvon. 12

13 7. Lanjadagat Teáhter láigoha čájálmas- ja bargolanjaid ja kantuvrraid Guovdageainnu suohkana Kulturviesus. Teáhter/kinosála adnojuvvo maid earáin. Beaivváš beassá gaskkohagaid maid atnit Loaŋkogiela čoahkkinlanja teáhterbihtáid hárjehallamiidda, suohkana bálvalusguovddáža soahpamuša mielde. Dát ortnet ii leat dohkálaš, go lanjat dávjá leat láigohuvvon čoahkkimiidda ja semináraide. Nu go dilli dal lea, de lea sávvamis ahte teáhter beassá geavahit eará hárjehallanlanjaid. Teáhteris leat ain bargame álggahanbargguiguin sierra teáhtervisti Guovdageidnui, masa ulbmilin lea čohkket visot teáhterdoaimmaid ovtta dáhki vuollai. Teáhtera teknihkkalaš ossodahkii láigohit lanjaid Loaŋkosáddos, gos ráhkadit lávdehábmemiid, biktasiid, musihkka ja eará. Teáhter láigoha maid lanjaid Guovdageainnu boazonjuovahagas rájusin. Kulturviessu/sála Kulturviesu stuoluin dovdo ahte leat leamaš anus 30 jagi. Teáhteris leat cuiggodan ášši suohkanii, mii lea registrerejuvvon go Guovdageainnu suohkana suodjalandoaimmat leat čađahuvvon Kulturviesus. Nubbin stuora áššin dan sálas lea gavjaváttisvuođat geađgeseinniin. Čoavddusin livččii vuoidat seinniid sierravuoidasiin vai gavja ii leava miehtá. Dađibahábut ii leat viessoeaiggát doahttalan árvalusa, earret go ahte ášši lea stuorra váttisvuohtan. Seainnit eai leat vuidon 1989 rájes. Teáhteris fertet maid doaimmahit heahtečovdosiid nu go čáziin cirgguhit seinniid. 13

14 Bádji/Goarrunlanjat Go lea sáhka báji ja goarrunlanjaid birra, de gal lea viessoeaiggát váldán vuhtii min cuiggodemiid ja buoridan muhtin muddui bargolanjaid. Teáhteris leat maid vuoruhan dáid bargolanjaid vai leat dohkálaččat bargodorvvolašvuođa ektui. Maŋemuš jagiid leat rábiduvvon ođđa reaiddut ja mášiinnat. Vistti lea boarásnuvvan ja goarrun- ja badjelanjat leat nu galbmasat. Dat šaddá hui divrrasin go fertet atnit badjelmeare elrávnnji. Teáhteris lea liikka hui vuollin buozanvuohta vaikko lanjat leat heittohat. Ásodagat Teáhter eaiggáduššá guokte ássanviesu, nuppis leat 4 ásodaga ja 2 oađđinlanja ja nuppis fas 4 ásodaga. Min guossebargit leat hui duhtavaččat daiguin. 8. Beassášmárkanat Beaivváš Sámi Našunálateáhteris lea searvevuohta Sámi Musihkkafestiválain Guovdageainnus (SMF) Guovdageainnu Sámi Servviin ja Guovdageainnu suohkanin. Anne Gro Gaup joatká Beaivváža stivrra lahttun, ja Leif Isak E Nilut lea válljejuvvon teáhterhoavdda áirrasin. Ekonomiijahoavda Anne Marie Turi lea su várrelahttu. 9. Ođđa teáhtervisti Teáhtera bargojoavku lea doallan čoahkkimiid sihke Guovdageainnus ja Oslos Statsbygga prošeaktajoavkkuin. Kulturdepartemeantta áirasat leat maid oassalastan soames čoahkkimiin. Teáhtera bargojoavku lea leamaš rávvejeaddjin ja prošeaktajoavku lea rámiidan bargojoavkku danne go leat áŋgiruššan ja go leat leamaš mearálaččat dan ektui. Muđui lea čađahuvvon oahppomátki ovttas Statsbygga- ja Kultur- 14 departemeantta áirasiiguin Nordland Teáhterii. Mátki lei hui ávkkálažžan go teáhtervisti Guovdageainnus šaddá measta seamma stuoris go Nordland Teater ja geahččalansála/ lagašsála dárbbut čalmmustuvvo hui čielgasit doppe. Dasa lassin leat doallan čoahkkima Riksteateriin geat bukte buriid neavvagiid. Latnjaprográmma gárvánii loahpageahčen jagis. Giitos eatnat Mii háliidit giitit buot min ráhkis gehččiid, ovttasbargoguimmiid, ja earenoamážit min lágideddjiid buori teáhterjagi ovddas. Ollu giitosat Guovdageainnu suohkana bálvalusguovddážii ja kultuvrra ja mánáidgárddiid ovttadahkii buori ovttasbarggu ovddas. Earenoamáš giitosat viessodoaimma ovttadahkii sin veahkkáivuhtii Kulturviesus. Mii háliidit maid giitit Sámedikki lagas ovttasbarggu ovddas. Teáhteris lea ruovttusiidu,

15 Dunongon Stellaris DansTeater Govven/Foto: Marie Hermo Jensen Beatnaga ii galgga gulgii geahččat. Duottar Dance company. Govven/Foto: Joar Nango/ellesofe.com Boazodánsa/Reindans Govven/Foto: Marius Fiskum/reindans.com) 15

16 KUNSTNERISK VIRKSOMHET 2011 Året 2011 var et jubileumsår for Beaivváš. Da kunne teatret feire at det var gått 30 år siden teppet gikk opp for teatrets aller første produksjon, Våre vidder/min duoddarat. Det var en begivenhet som markerte begynnelsen på det som i dag er Det Samiske Nasjonalteatret, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som er det eldste samiske teatret med kontinuerlig drift. Repertoaret i jubileumsåret viste stor spennvidde, med nyoppsetninger av hele tre samiske teaterklassikere (Våre vidder, Gullspråket og Čakkalaggen/Čákkálakkis), et nyskrevet stykke av en spennende ung samisk dramatiker (Sangen fra Rotsundet), og tre forskjellige gjesteforestillinger med samisk dans. Teatret fortsatte sin satsing på barn og unge gjennom en enda større innsats på formidling gjennom Den Kulturelle Skolesekken enn tidligere. Som et flerspråklig teater, med nordsamisk som scenespråk og teksting av forestillingene til skandinavisk eller engelsk, og informasjonsmateriale på flere språk, setter teatret inn større ressurser til oversettelser, språkarbeid og tekniske løsninger på teksting enn andre teatre i Norge som operer med ett språk. Til tross for begrensede produksjonsmidler klarte Beaivváš å opprettholde et høyt produksjonsnivå med kontinuerlig kunstnerisk aktivitet gjennom hele jubileumsåret. 16

17 PRODUKSJONER Våre vidder III Beaivváš valgte å innlede 30-årsjubileet med samme stykke som markerte opphavet til det som nå er Det Samiske Nasjonalteatret, nemlig forestillingen Våre vidder, nå i sin tredje versjon. For de som opplevde begynnelsen for Beaivvaš, har Våre vidder et nostalgisk skjær over seg, knyttet til minner om en tid preget av samhold og engasjement og en reell kamp for den samiske kulturens overlevelse. Forestillingen var et resultat av et teamarbeid, der mange av dagens mest markante samiske musikere, joikere, sangere, skuespillere, regissører, billedkunstnere og forfattere fikk sin første eksponering for et bredt publikum. Jubileumsoppsetningen var en hyllest til disse pionerene. Som rockemusikal inneholder også Våre vidder mange gode låter som fortsatt kan krysse alle generasjonsgrenser. Men ikke minst, belyser Våre vidder et tema som er brennaktuelt i dag utarming av jordas ressurser for å opprettholde overforbruket i dagens samfunn, og internasjonale selskapers jakt etter mineraler i den sårbare arktiske jorda. Stellaris DansTeater bidro med to dansere til forestillingen. Prison/Giddagasas Lia Karavias selvbiografiske stykke Prison/Giddagasas handler om et enkeltmenneskes kamp for å overleve brutal undertrykkelse i et militærdiktatur. Det er basert på hennes egne opplevelser som politisk fange under militærjuntaen i Hellas på 60- og 70-tallet. Stykket, som hadde premiere i 2010, var bidraget fra Beaivváš til den årlige teaterfestivalen i Stamsund. Sangen fra Rotsundet Etter å ha åpnet jubileumsåret med en 30 år gammel klassiker, fortsatte jubileumsmarkering med et rykende fersk samisk teaterstykke. Sangen fra Rotsundet fødtes ut fra instruktør Piotrek Cholodzinskis idé om å gjøre en forestilling der joik møter hallingdans. Rawdna Carita Eira skrev på bestilling et stykke basert på en sann kriminalhistorie fra 1700-tallet, der samisk, kvensk og norsk tankesett, kultur og historie møtes, kolliderer og griper inn i hverandre. Natten før han skal henrettes sitter en ung mann dømt for drap lenket i et mørkt fangehull. I det han går sine siste timer i møte blir han oppsøkt av fruen på godset - den jevngamle 17

18 prestedatteren Ovidia, som er blitt pålagt ansvaret for fangens sjelelige omsorg. Hun forsøker å forstå hva som har fått drengen hennes til å begå drap på uskyldige mennesker. Sammen med Ovidia i stykket undres vi hva som får et ungt menneske til brutalt og nådeløst å myrde fem uskyldige mennesker. Ingen kan gi et entydig svar på hva som foregår i menneskesinnets mørke avkroker, men noen ganger gir søken etter svar mer innsikt enn selve svaret. Musikken i stykket besto av nykomponert joik og samisk salmesang, kombinert med hallinginspirert dans koreografert og fremført av Anders Aasberg fra Dansekompaniet Frikar. Gullspråket Monologen Gullspråket tar for seg temaet språkets betydning for identitet og selvfølelse. Gullspråket forteller om en ung kvinne som vokste opp under den hardeste fornorskningsperioden og som i voksen alder oppdager savnet etter «gullspråket» - for hennes del, det samiske språket - som hun ble frarøvet i barndommen. Gullspråket ble først oppført på Beaivváš i 1990 og sto på repertoaret i flere år. I 2011 tok teatret stykket opp igjen for fremføring på festivalen Riddu Riđđu med Sara Margrethe Oskal på scenen. På høsten ble det produsert på nytt for Sametingets utdanningskonferanse i Kautokeino 26. september, og da med den unge debutanten Sarakka Gaup som soloskuespiller. Samme produksjon var teatrets gave til Edel Hætta Eriksen i anledning hennes 90-årsdag. 18

19 Arktisk hysteri SAMPRODUKSJONER Et frittstående teaterprosjekt ved Mette Brantzeg i samarbeid med Hålogaland Teater og Beaivváš. Forestillingen Arktisk Hysteri er en fabel om tre søstre, som befinner seg i Arktiske Hysteria, en gang i framtiden der alt er i ferd med å fryse til. Suvenirbutikken som de satset på å få til er konkurs og rasert. Søstrene spør seg hvordan dette kan ha skjedd? De prøver å skru sammen en forståelse. Čakkalaggen (Čákkálakkis) fange den for å få tak i gullpengene. Disse er bl.a. Stallo, stallokjerringa Luhtak, kjempen Jiehtanas og Huldra. Skábmačuovggas 2011 (I mørketidslys) På fjerde år på rad arrangerte Beaivváš en førjulskonsert i samarbeid med Kautokeino Kulturskoles barnekor og voksenkoret Dimitri Joavku. Billettinntekten gikk uavkortet til Stiftelsen Mama Sara. En nyoppsetning av barneforestillingen Čakkalaggen (Čákkálakkis) i norsk språkdrakt med Stellaris DansTeater som ny samarbeidspartner i tillegg til Musikk i Finnmark/ Sápmi Music. Forestillingen er rettet mot barn i klasse. Turneen ble gjennomført i samarbeid med DKS i Troms og Finnmark, og i tillegg ble den invitert til festivalen Isogaisa i Målselv. I forestillingen møter publikum mange forskjellige samiske eventyrskikkelser. En gjennomgangsfigur i forestillingen er Čakkalaggen, et vesen som nevnes i gamle samiske fortellinger. Den er bitteliten og naken og har magen full av gullpenger. Čakkalaggen har mange fiender som prøver å 19

20 Danshøst GJESTESPILL OG ANNEN KULTURAKTIVITET Høsten sto i dansens tegn på Beaivváš. I høstens hovedproduksjon Sangen fra Rotsundet var dans et sentralt element i en hallinginspirert koreografi av og med Anders Aasberg fra Dansekompaniet Frikar. Dessuten tok teatret i mot tre forestillinger fra samiske/nordnorske danseensembler, et spennende og uvant tilbud til vårt publikum. Først ute var Stellaris Danseteater med familieforestillingen Dunongen, som handler om en stabeis av en måsunge som skal lære seg å fly. Duottar Dance company ved Elle Sofe Henriksen viste En skal ikke skue hunden på hårene, med immateriell kultur, kvinnekropp og maktbruk som tema. Reindans/Boazodánsa ved Simone Grøtte Pedersen og Johanne Eltoft skildret tradisjonell reindriftsnæring og -kultur i en kombinasjon av dans og filmprojeksjon. Beaivváš var også vertskap for forestillingen Joik med Mikkel Gaup, Marit Hætta Øverli og Anne Katrine Haugen, og var med på å arrangere korforestillingen Vokal Nord på Diehtosiida. I juni 2011 åpnet en storstilt utstilling av teaterkostymer på SIIDA Sámi Museum i Inari i Finland. Utstillingen var et samarbeid mellom Beaivváš, SIIDA Museum og Universitetet i Oulu og besto av 21 kostymer fra fem forskjellige Beaivváš produksjoner, designet av Heddaprisvinner Berit Marit Hætta. Utstillingen ble besøkt av gjester i løpet av sommeren. Workshop for skuespillere Under høsten arrangerte Beaivváš en tredagers workshop med den anerkjente teaterpedagogen Vladimir Bouchler. Skuespillere fra hele Sapmi var invitert til å delta. Indigenous Film Conference Beaivváš samarbeidet med Internasjonalt Samisk Filmsenter i forbindelse en stor internasjonal filmkonferanse i løpet av høsten med praktisk hjelp og skuespillere. Kostymeutstilling Haukur J. Gunnarsson Teatersjef 20

21 21

22 22

23 STATISTIHKKA/STATISTIKK 2011 Iežamet buvttadusat oktiibuot/ Gehččiid lohku/ Galle čájálmasa/ egne produksjoner antall publikum antall forestillinger Min duoddarat III Guohcanuori šuvva Gullspråket Giddagasas 78 1 Ovttasbargobuvttadusat/Samarbeidsprosjekter Arktisk hysteri Čakkalaggen (Čákkálakkis) Skábmačuovggas Guossečájálmasat, eará/gjestespill, annet Joik 38 1 Dunongen 51 1 Beatnaga ii galgga gulgii geahččat 91 1 Boazodánsa/Reindans 32 1 Sámi Grand Prix Vokal Nord 50 1 Oktiibuot/Totalt

24 24

25 25

26 STYRETS ÅRSBERETNING Styrets aktivitet 1.1 Styrets sammensetning Medlemmer/Personlige varamedlemmer: Magnhild Mathisen (Sametinget) leder Else Utsi (vara) Elisabeth Utsi Gaup (Sametinget), nestleder Ingunn Utsi (vara) John Gustavsen (Sametinget) Heaika P. Hætta (vara) Frank Jørstad (Sametinget) Halvdan Nedrejord (vara) Anne Gro Gaup (Kautokeino kommune) Ina Margareth Hætta (vara) Arnhild Hegge (SLF) Anita Lervoll (NSR vara) Iŋgor Ántte Áilu Gaup (ansattes repr) Svein Egil Oskal (vara) 1.2. Styremøter Det ble avholdt 4 ordinære styremøter følgende dager: 25.2, 6.4, 14.9,13.12 og styret behandlet til sammen 37 saker. Styrehonorar til styremedlemmene er betalt etter statens satser, unntatt til leder og nestleder som har et fast honorar, jf. vedtak i generalforsamlingen. 2. Personale 2.1 Antall ansatte ved årsskiftet Skuespillere: Mary Sarre Iŋgor Ántte Áilu Gaup Svein B Olsen Egil Keskitalo Teknikere: Bernt Morten Bongo Svein Egil Oskal Administrasjon: Haukur J Gunnarsson - teatersjef Anne Marie Turi økonomisjef Siljá Somby - informasjonsleder permisjon Aslak Mikal Mienna informasjonsleder Rita Monika Mienna informasjonsmedarbeider Leif Isak E. Nilut produksjonsleder Britt Inga M. Vars - adm.sekretær 3. Formål Beaivváš Sámi Našunálateáhter A/S har som formål å drive og fremme teatervirksomhet på samisk språk, og å formidle samisk kultur gjennom teaterarbeid og lignende virksomhet. 26

27 Teatret skal arbeide innen de samiske områdene i Norge. Teatret skal også kunne gi forestillinger andre steder i landet og i de samiske områdene i Norden, samt ellers i utlandet, dersom det er budsjettmessig dekning for dette. 4. Drift Budsjettet for 2011 var satt opp i balanse. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede. 5. Styrets forslag til anvendelse av overskudd Årets overskudd er kr Styret foreslår at årets overskudd overføres Annen egenkapital, som da blir følgende: Annen egenkapital : kr Årets overskudd: kr Annen egenkapital : kr Arbeidsmiljø, lokaler, boligsituasjon Teatret har årlig intern kontroll og arbeider kontinuerlig med å finne og forbedre rutiner for avviksbehandling i forhold til forskriftene av helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøet blir løpende tatt opp på ukentlige produksjonsmøter, og ansvar for korrigerende tiltak fordeles. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Beaivváš har hatt 21 årsverk. Ved engasjement av teknisk, administrativ og kunstnerisk personell, blir søkere vurdert etter kvalifikasjoner, og selskapet retter seg etter lov om likestilling mellom kjønnene. Det totale sykefraværet var på under 1 %. Teatret har ikke hatt skader og ulykker av vesentlig størrelse, og vi har også egen AKAN - kontakt. Bedriften har gjennomført HMS - arbeid i form av husmøter for teatrets fast ansatte. Det ble holdt brannøvelse i Ansvarlig brannvernleder for Kulturhuset er Leif Isak E. Nilut. Verneombud er Britt-Inga M Vars. I 2011 hadde teatret et kurs i resertifisering av hjertestarter. Teatret har egen hjertestarter som de ansatte behersker gjennom dette kurset. Kursholder var førstehjelper Jan K Wessel fra Alta. Scenetrekkene på Kulturhuset er ikke lenger sertifisert. Ansvaret for dette hviler på huseier, Kautokeino kommune. Teatret har gjort kommunen oppmerksom på dette. Turneriggen med trosser er sertifisert. 7. Lokaler Teatret leier forestillingslokaler, kontorer og diverse rom på Kulturhuset i Kautokeino kommune. Teatersalen/kinosalen er i parallell bruk. Som prøvelokale disponerer Beaivváš også i perioder, møterommet på Loaŋkogiella, etter avtale med kommunens servicekontor. Ordningen er ikke så tilfredsstillende, da lokalene ofte er disponert til møtevirk- 27

28 somhet og seminarer. Egne prøvelokaler er et prioritert ønske på bakgrunn av den skisserte situasjonen. Teatret fortsetter arbeidet med etablering av eget teaterbygg i Kautokeino hvor all teatervirksomhet er plassert under samme tak. Til vår tekniske avdeling leier teatret lokaler i Loaŋkosáttu til produksjon av dekor, kostymer, musikk med mer. Videre leier teatret lagerlokaler på reinslakteriet i Kautokeino. Kulturhuset / salen Etter 30 års drift er stolene forlengst modne for utskifting. Teatret har tatt opp denne problemstillingen med Kautokeino kommune flere ganger, og dette er registrert under vernerunden i Kulturhuset sammen med kommunen. Et annet stort problem er støv som følge av ubehandlete betongvegger. Løsningen på dette inneklimaproblemet er å binde støvet med et spesialbelegg som males på veggene. Teatret har beklageligvis ikke fått gehør for løsningen, annet enn at huseier er enig i at det er et alvorlig problem. Veggene har ikke vært behandlet siden Som en kriseløsning har teatrets tekniske stab jevnlig dusjet veggene med vann. Verksted/Systue Når det gjelder verksted og systue har huseier vært imøtekommende med mindre utbedringer og reparasjoner m.m.som følge av vernerunder og utredning av lokalene. Teatret har også selv prioritert disse lokaler med tanke på 28

29 arbeids- og innemiljø. De seneste år har teatret oppgradert innbo og utstyr i lokalene. Selve bygget har eldes og det er for kaldt på verksteds- og systuelokalene. Dette gir igjen store merkostnader som følge av stort strømforbruk. Til tross for dårlige lokaler, så har teatret klart å beholde et lavt sykefravær. Boliger Teatret har i dag to egne boliger med 4 leiligheter og 2 hybler i den ene og 4 leiligheter i den andre. Tilbakemeldingene på boforholdene fra våre engasjerte er meget tilfredsstillende. 8. Påskefestivalen Beaivváš Sámi Našunálateáhter er en av stifterne i Samisk musikkfestival (SMF) sammen med Guovdageainnu Sámi Searvi og Kautokeino kommune. Anne Gro Gaup fortsetter som styrets representant. Leif Isak E Nilut er valgt som teatersjefens representant. Økonomisjef Anne Marie Turi er varamedlem for Leif Isak E Nilut. 9. Nytt teaterbygg Teatrets brukergruppe har hatt flere møter i Kautokeino og Oslo med prosjektgruppa fra Statsbygg. Representanter fra Kulturdepartementet har deltatt på noen av møtene. Brukergruppa er tatt med på råd og har fått skryt fra prosjektgruppa for å ha vært aktive og nøkterne. Det er gjennomført en studietur sammen med Statsbygg og representanter fra Kulturdepartementet til Nordland Teater. Besøket var nyttig med tanke på at det nye teaterbygget i Kautokeino er tenkt omtrent på samme størrelse som Nordland Teater, og behovet for prøvesal/intimscene ble tydelig belyst. I tillegg har det vært et møte med Riksteatret og de kom med mange nyttige råd. Romprogrammet ble ferdigstilt i slutten av Takk Vi vil takke vårt kjære publikum, våre samarbeidspartnere, og ikke minst arrangørene for et godt år. En stor takk til Kautokeino kommune ved servicetorget samt enhet for kultur og barnehager for et godt samarbeid. En spesiell takk til enhet for bygningsdrift som ved behov er på plass i Kulturhuset hvis teatret trenger hjelp eller assistanse fra dem. Vi vil også takke Sametinget for godt og tett samarbeid. Teatret har egen hjemmeside, 29

30 30

31 ČÁJÁLMASMIELBARGIT/KREDITERINGER Bagadalli/Instruktør: Čállit/Skrevet av: Giehtačálusheivehus/Manusbearbeidelse: Lávdehábmen/Scenografi: Bivttashábmen/Kostymedesign: Čuovgahábmen/Lysdesign: Videografihka/Videografiker: Koreográfa/Koreograf: Govvejeaddji/Fotograf: Plakáhtta hábmen/plakatdesign: Vuoiddashámat/Maskør: Aslak: Elle: Solveig: Mons: Piera: Anleggsarbeider, Badjeolmmoš 1, Olmmái báras: Politiija 1/politi 1, Nisu báras/kvinne i bar: Joavnna, Badjeolmmoš 2/Reineier 2, Politiija 2/politi 2: Dánsejeaddji/Dansere: Musihkkarat/Musikere: Jietnateknihkár/Lydtekniker: Goziheaddji/Inspisient: Goarruid jođiheaddji/leder systua: Goarru/Syer: Jorgaleaddjit/Oversettere: Dávvirfuolaheaddji/Rekvisitør: Buvttadus- ja mátketeknihkkárat/produksjons- og turneteknikere: Prográmma ovddasvástideaddji/programansvarlig: Prográmmabargu/Programarbeid: Videobuvttadeapmi/Videoproduksjon: Buvttadeaddji/Produsent: MIN DUODDARAT III/VÅRE VIDDER III Vuosttaščájálmas/Premiere Nils Gaup Ailo Gaup & Knut Walle (1981 & 1983 versjonen/veršuvnna) Knut Walle & Nils Gaup Aage Gaup Linn Henriksen Øystein Heitmann Pekka Stokke Cornelia Børnick CPM/Johan Mathis Gaup Josef A. Halse Henriette Lille Teddy Millmoor Ingá-Máret Gaup-Juuso Cornelia Børnick Nils-Henrik Buljo Iŋgor Ántte Áilu Gaup Svein Birger Olsen Mary Sarre Egil Keskitalo Ekaterina Nikitina & Svetlana Chernova, Stellaris DansTeater Roger Ludvigsen, Svein Schultz, Halvdan Nedrejord & Espen Høgmo Svein Egil Oskal Rawdna Carita Eira Britt Halonen Bjørg Monsen Vars Nils Gaup & Britt-Inga Vars Gerlinde Thiessen Bernt Morten Bongo, Per Ivar Oskal, Morten Sara & Gerlinde Thiessen Haukur J. Gunnarsson Aslak Mikal Mienna & Haukur J. Gunnarsson Kautokeino Film AS Leif Isak E. Nilut Takk til: Hammerfest Politistasjon v/olaf Andreassen, Camera & Videoteknikk AS, Ville Söderbaum, Svein Disch Mathiesen, Mack Ølbryggeri, Oxfam America, Gage & Gage Productions, Erika Larsen, lávlunpedagoga/sangpedagog Bodil Onsøien, Per Josef Idivuoma, Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune ved Reidar Erke bokte, Guovdageainnu Musihkariid Searvi 31

32 Skrevet av/čálli: Regi/Bagadalli: Oversatt til samisk/sámás: Scenografi/LÁVDEHÁBMEN: KOSTYMEDESIGN/bivttashábmen: Lysdesign/Čuovgahábmen: Komponist/Šuokŋadahkki: Sang- og joiktekster/lávla- ja luohteteavsttat: Koreografi/koreográfa: Skuespillere/Neavttárat: Danser/dánsejeaddji: Musiker og forteller/musihkkár ja muitaleaddji: Sminke/Vuoiddashámat: Syer/goarru: Foto/govvejeaddji: regiassistent/bagadalliveahkki: Sufflør/cavgileaddji: Produksjons- & Turneteknikere/Buvttadus- & mátketeknihkkárat: Plakatdesign/plahkáhttahábmen: Programkomite/prográmmajoavku: Programansvarlig/prográmma: Produsent/buvttadeaddji: SANGEN FRA ROTSUNDET/GUOHCANUORI ŠUVVA Urpremiere/Álgočájálmas Rawdna Carita Eira Piotr Cholodzinski Nils-Henrik Buljo Bård Thorbjørnsen Bård Thorbjørnsen Bernt Morten Bongo Iŋgor Ántte Áilu Gaup (Áilloš) Áilloš, dárogillii/til norsk, Laila Stien Anders Aasberg, Dansekompaniet Frikar Dánsejoavku Mary Sarre, Áilloš Anders Aasberg Egil Keskitalo Henriette Lille Britt Halonen, Gerlinde Thiessen Crazeville Records/Johan Mathis Gaup Sarakka Gaup Niko Valkeapää Svein Egil Oskal, Bernt Morten Bongo Bård Thorbjørnsen Haukur J. Gunnarsson, Piotr Cholodzinski, Aslak Mikal Mienna Haukur J. Gunnarsson Leif Isak E. Nilut Takk til/giitu: Ernst Isaksen, Nord-Troms Museum, lokale arrangører/báikálaš lágideddjiid, Dramalinja Alta vg. Skole/Áltá js. drámáoahpu Lásságámmi - for bruk av 4 tekster av Áillohaš/go 4 Áillohašteavsttat leat geavahuvvon 32

33 33

34 GIDDAGASAS/PRISON Čálli/Playwright: Sámás/Translation to Sami: Eaŋgalas teaksta/english text: Bagadalli/Director: Lávdehábmen/Set design: Čuovgahábmen/Light design: Jietnahábmen/Sound design: Neavttár/Actress: Govvejeaddji/Photographer: Dávvirfuolaheaddji/Props: Buvttadusteknihkkárat/Production technicians: Čájálmasmátke teknihkkárat/tour technicians: Plakáhta ja grafálaš hábmen/poster and graphic design: Prográmma ovddasvástideaddjit/program editors: Prog. veahkki ja cavgileaddji/program assistant and prompter: Buvttadeaddji/Producer: Lia Karavia Sara Margrethe Oskal Lia Karavia Kamaluddin Nilu Bernt Morten Bongo Kamaluddin Nilu ja/and Bernt Morten Bongo Svein Egil Oskal Anitta Suikkari Johan Mathis Gaup Gerlinde Thiessen Bernt Morten Bongo, Gerlinde Thiessen, Svein Egil Oskal Bernt Morten Bongo, Gerlinde Thiessen Aslak Mikal Mienna Kamaluddin Nilu, Haukur J. Gunnarsson, Aslak Mikal Mienna Britt Inga M. Vars Leif Isak E. Nilut Musihka/Music: Doris Day If You Were the Only Boy, Billie Holiday Strange Fruit, Atahualpa Yupanqui Prequnti, Sunday Morning New Dawning, Ole Edvard Antonsen/Iŋgor Ántte Áilu Gaup Ája, Aquaxine/seleroni Carlinhos brown hith tata monale. ČAKKALAGGEN Teaksta/Tekst: Ann-Jorid Henriksen, Svein B. Olsen Bagadalli/Instruktør: Svein B. Olsen Melodier/Šuokŋat: Svein B. Olsen, Ann-Jorid Henriksen, Halvdan Nedrejord Musihkkaheivehus/Arrangement: Halvdan Nedrejord Lávdehábmen/Scenografi: Bernt Morten Bongo Neavttárat/Skuespillere: Egil Keskitalo, Gerd Kaisa Vorren Musihkkár/Musiker: Halvdan Nedrejord GULLSPRÅKET/GOLLEGIELLA Teaksta/Tekst: Nige Niillasa Ailo/Ailo Gaup Dramatiserejeaddjit/Dramatisert av: Svein B. Olsen, Ann-Jorid Henriksen Bagadalli/Instruktør: Svein Birger Olsen Neavttár/Skuespiller: Sara Margrethe Oskal (Riddu Riđđu) Neavttár/Skuespiller: Sarakka Gaup Musihkka/Musikk: Ođđa máilmmis/fra den nye verden A. Dvorák Prográmma ja govven/program og foto: Aslak Mikal Mienna Musihkka guorahallit/musikk research: H. Nedrejord, K. Somby SKÁBMAČUOVGGAS Bagadalli/Instruktør: Svein Birger Olsen Oasálastit/Deltagere: Áilloš, Mary Sarre, Svein B. Olsen, Egil Keskitalo, Dimitri joavku, Kulturskuvlla lávlunjoavku/sangkor. 34

35 35

36 36

37 37

38 REHKETDOALLU/REGNSKAP Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad 2, Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

39 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

40 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Note 1 - Inntekter Oversikt over støttepartnere: Sametinget kr Kautokeino kommune kr Sparebank1 Nord Norge (jubiluemsgave) kr Det er også innvilget kr ,- fra Sametinget i jubileumsgave. Dette er ført som avsetninger i regnskapet. Salgsinntekter kr ,- vedrører salg gjestespill/forestillinger, leieinntekter og lignende. Note 2 Lønn- og driftskostnader Selskapet hadde i sysselsatte. Med engasjerte er det beregnet 21 årsverk i I år I fjor Lønn Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt Honorar til styret utgjorde kr ,- og teatersjefens lønn i 2011 var kr ,-. Ytelser til revisor utgjorde for 2011 kr ,- inklusive merverdiavgift, herav fordeles: Ordinær revisjon Teknisk bistand årsoppgjør Note 3 - Avskrivning på varige driftsmidler Tomter bygninger Driftsløsøre inv Sum og annen fast eie verktøy kontorm Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Avskr. på oppskrivning Tilbakeført avskrivning Ekstraord nedskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr

41 Note 4 - Skattetrekkskonto Til dekning av trukket skattetrekk i hht Skattebetalingsloven 11, 4. ledd er det innsatt et beløp på særskilt skattetrekkskonto i bank. Beløpets størrelse pr er kr ,-. Note 5 Selskapskapital Teaterets aksjekapital er på kr ,- og er fordelt som følger: Sametinget Kautokeino kommune Samenes Landsforbund (SLF) Norske Samers Riksforbund (NSR) 40 aksjer 40 aksjer 10 aksjer 10 aksjer Hver aksje lyder på kr 1 000,-. Teateret betaler ikke ut utbytte. Note 6 Annen egenkapital Annen egenkapital pr Årets resultat Annen egenkapital pr Note 7 Pantelån Beaivváš Sámi Našunalateáhter AS har ved utgangen av 2011 lån til Husbanken på kr ,- for Davviluohkka 2 og kr ,- for Davviluohkka 4. Lånene har 1.prioritet i bygg. Note 8 Kortsiktig gjeld Kr ,- vedrører avsetning til produksjoner i

42 Govat/Foto: Ovdasiidu/Forside: Min duoddarat III Ensemblet/Buohkat s. 2: Guohcanuori šuvva Áilloš ja/og Anders Aasberg s. 4: Gullspråket Sara Margrethe Oskal s. 6: Gullspråket Sarakka Gaup s. 7: Čakkalaggen Egil Keskitalo s. 9: Skábmačuovggas s. 10: Min duoddarat III Áilloš ja/og Teddy Millmoor s. 13: Čakkalaggen Gerd Kaisa Vorren s. 15: Guossečájálmasat/Gjesteforestillinger, dans/dánsa s. 16: Guohcanuori šuvva Mary Sarre ja/og Áilloš s. 18: Giddagasas Anitta Suikkari s. 19: Gullspråket Sara Margrehte Oskal s. 21: Guohcanuori šuvva Áilloš s. 22: Min duoddarat III E. Nikitina, C. Børnick, S. Chernova s. 24: Min duoddarat III Cornelia Børnick ja/og Ingá-Máret Gaup-Juuso s. 25: Guohcanuori šuvva Mary Sarre ja/og Áilloš s. 28: Skábmačuovggas Kulturskuvlla lávlunjoavku/kulturskolens sangkor s. 30: Min duoddarat III Nils-Henrik Buljo s. 33: Guohcanuori šuvva Áilloš ja/og Mary Sarre s. 35: Siida Sámemusea Anár, Beaivváš čájálmasbivttas čájáhus/kostymeutstilling, kostymer fra Beaivváš forestillinger. s. 36: Arktisk hysteri Sara Margrethe Oskal, Kristin Solberg, Anitta Suikkari s. 41: Gullspråket Sarakka Gaup s. 42: Guohcanuori šuvva Anders Aasberg s. 43: Čakkalaggen Gerd Kaisa Vorren ja/og Egil Keskitalo Duogábealde/Baksiden: Guohcanuori šuvva Áilloš ja/og Mary Sarre Čájálmasaid govvedeaddjit/forestillingensfotografer: Min duoddarat III Johan Mathis Gaup Gullspråket Aslak Mikal Mienna Čakkalaggen Aslak Mikal Mienna Arktisk hysteri Aslak Mikal Mienna Siida Sámemusea Anár Haukur J. Gunnarsson Giddagasas Johan Mathis Gaup Guohcanuori šuvva Johan Mathis Gaup Skábmačuovggas Aslak Mikal Mienna 42

43 43

44 BEAIVVÁŠ Sámi Našunálateáhter Det Samiske Nasjonalteatret The Sami National Theatre 30 jagi Pb. 293, 9521 Guovdageaidnu/Kautokeino, Norge Tlf , fax e-post -